Ordliste

Ordlisten inneholder ord og uttrykk som er typisk symptom-forklarende ord, eller en del av det typiske vokabularet for Parkinsons sykdom.

Indre rastløshet som gir en trang til bevegelse. Akatisi oppleves av mange når effekten av den dopaminerge behandlingen går ut av kroppen, og bedres når en ny medisindose begynner å virke. Pasienten føler en indre uro i kroppen og kan ha smerter. Andre vil oppleve akatisi i forbindelse med en depresjon eller rastløse ben.

Pasienten er ikke i stand til å bevege seg, spise eller drikke og vil oftest ha en betydelig temperaturstigning uten at det er påvist infeksjon. En akinetisk krise er potensielt livstruende. For å unngå slike kriser bør døgndoser som ligger over 400-600 mg levodopa, ikke avsluttes brått. Hvis pasienten har akutte svelgevansker, kan medisinene gis gjennom sonde.

Langsomme bevegelser, eller ingen bevegelse. Dette trenger ikke innbefatte hele kroppen men kan konsentrere seg på en kroppsdel. Når bradykinesi testes vurderer en størrelsen av bevegelsen (bevegelsesutslag), om bevegelsesutslag minker, hastighet av bevegelsen, og såkalte festinasjoner/små stopp i bevegelsen.

En stimulus som hjelper å sette i gang en bevegelse eller aksjon. Lydstimuli kan for eksempel være å telle høyt, synge eller klappe i hendene. Noen pasienter kan gå i trapper uten problemer, men ikke på et rett gulv. Hvis pasienten går trapper uten problemer, men stopper hyppig når han/hun går rett frem, kan det hjelpe å tegne streker som simulerer trapper, på gulvet.

Langsomme, vridende, ofte smertefulle bevegelser eller feilstillinger av tær, fingre eller andre kroppsdeler. Det opptrer oftest i føttene, men forekommer også i hendene og hodet. Dystoni er som regel et tegn på underdosering og blir oftest borte når medisindosen justeres. Hvis dystonien vedvarer, kan injeksjoner med Botox hjelpe.

Effekten av medisinen går ut. Noen pasienter opplever tilbakevendende ikke-motoriske symptomer som det første tegnet på at medisineffekten går ut av kroppen, andre har økende eller tilbakevendende motoriske symptomer. Noen beskriver følelsen som å få et lokk over hodet.

Svingende symptombilde i løp av dagen mellom on og off.
 

Pasienten har vanskelig for å komme i gang med en bevegelse eller går plutselig i stå. Som regel vil pasienten komme i gang igjen uten hjelp av medisiner. Freezing oppstår ofte når noe nytt dukker opp i synsfeltet for pasienten, for eksempel når han/hun skal gjennom en døråpning, eller når mønsteret på underlaget endrer seg. Cueing kan hjelpe til med å løse opp freezingen. Freezing er ikke det samme som sudden off.

Oftest visuelle ved Parkinsons sykdom, det vil si synshallusinasjoner. Pasienten «ser» for eksempel barn, familiemedlemmer eller fremmede mennesker som i virkeligheten ikke er til stede. Noen pasienter forstår at det dreier seg om synsbedrag (hallusinasjoner med innsikt), andre oppfatter hallusinasjonene som reelle (uten innsikt). Ved hyppige hallusinasjoner bør det settes inn tiltak.Se kapittelet Hallusinasjoner for mer omfattende informasjon.

Ufrivillige og sammenhengde raske, til dels vridende, bevegelser, som oftest er tegn på overdosering av medisiner. Enkelte rykninger i en arm eller et ben og rykninger under innsovning er ikke hyperkinesier. Hyperkinesier oppstår som regel når medisinnivået er på høyest og kan forverres hvis pasienten aktiviseres eller er stresset.
 
Pasienten mistolker gjenstander: En stolpe kan se ut som et menneske, en stein kan se ut som en katt.
 
Kognitive evner er ferdighetene vi trenger for å utføre både enkle og komplekse oppgaver, og betegner prosesser som læring, problemløsing og oppmerksomhet. Når disse ferdighetene blir svekket, kan det gå ut over evnen til å mestre vanlige utfordringer og kontakt med andre mennesker.
 
For å kunne sammenligne effekten av de enkelte parkinsonmedisinene kan man regne om styrken av medisinene til levodopa-ekvivalent dose. Dette er viktig for å unngå over- eller underdosering ved overgang fra én medisin til en annen.
 
Enkelte kognitive ferdigheter er tydelig redusert, men pasienten er fortsatt selvhjulpen.
 
Dette er dystoni som opptrer tidlig om morgenen, når pasienten har lavt medisinnivå.
Pasienten har økt parkinsonisme, dette er symptomer på underdosering av medisinene.
Pasienten er etter forholdene velfungerende. Medisinene virker.
Pasienten opplever at skygger passerer i ytre synsvinkel. Skyggene kan noen ganger mistolkes som dyr som kryper på gulvet.
Endret kroppsholdning og balanse. Pasienten har en fremoverbøyd holdning med bøyde albuer, hofter og knær.
Følelsen av et nærvær. Pasienten føler at en person er til stede, uten at personen er synlig. Noen vil føle behov for å snu seg og se etter denne usynlige personen.
 
Den sorte substansen i hjernestammen. Ved Parkinsons sykdom har nerveceller i dette området gått tapt.
Pasienten går i løpet av sekunder eller minutter i off. Noen vil ha effekt av en ekstra dose medisin.
Med terapeutisk vindu menes differansen mellom den minste dosen som gir effekt og den dosen som gir overdosering. Ved et smalnet terapeutisk vindu er det liten differanse mellom virkning og uønsket bivirkning. Det er vanskeligere å dosere et legemiddel med liten terapeutisk bredde.
Skjelving. Pasienter med PS har som regel en hviletremor. Når sykdommen utvikler seg, kan aktivitets- og posisjonstremor komme i tillegg. Posisjonstremor er skjelving i en kroppsdel som aktivt holdes i en bestemt stilling, for eksempel strake armer. Aksjonstremor er skjelving som oppstår når pasienten utfører en handling, for eksempel fører hånden til en kopp.