For få til optimal oppfølging ved Parkinsons sykdom er alle involverte avhengig av å ha et godt samarbeid.

Pasient og pårørende

Pasienten og de nærmeste pårørende sitter med unik kunnskap. Gjennom prøving og feiling har de kommet frem til ulike måter å takle utfordringene ved sykdommen på, og de vet hva som fungerer for den syke. Det kan for eksempel være kunnskap om hvordan de kan roe ned stressede situasjoner eller takle hallusinasjoner, eller det kan være innlærte teknikker som opprettholder et normalt gangmønster. De har også kunnskap om medisinske tiltak som er utprøvd, og om hva som har fungert og ikke fungert. Helsepersonell bør benytte seg av denne kunnskapen i stedet for å prøve og feile.

Det første møtet mellom pasienten, de pårørende og helsepersonellet er ofte sterkt preget av følelser. Det kan derfor være nyttig å be de pårørende fylle ut skjemaene i «den første samtalen» slik at viktig informasjon ikke går tapt. Et godt første møte danner ofte et godt grunnlag for videre samarbeid. Det er også en fordel å avklare med pasient og pårørende i hvilken grad de ønsker å delta i medisinske avgjørelser, og når de pårørende ønsker å bli varslet om endringer hos pasienten.

Mellom helsepersonell

Samarbeid mellom de som hjelper pasienten er viktig. Kommunikasjonen kan by på utfordringer. Ulik kunnskap, medisinsk forståelse og kjennskap til sykdommen kan føre til at viktig informasjon går tapt. Ved å heve kunnskapsnivået og bruke de samme begrepene reduserer man risikoen for misforståelse. Bli enige om hvordan dere kan få til et godt samarbeid rundt den enkelte pasient. E-læringsprogrammer som dette er ett grep.